Meld inn allergener eller matbehov
Har du billett til Ettervernskonferansen 3. juni?
Vi ber deltakere med eventuelle allergener eller matbehov melde dette innen 20.mai.
Marcus er prosjektleder for Ettervernskonferansen.
Han har selv erfaring fra behandling for rusmiddelavhengighet, og kjenner godt til overgangen fra struktur og oppfølging – til hverdagen etterpå. I egen prosess har ettervern vært avgjørende, men tilbudene han fant frem til var i stor grad tilfeldige og lite samordnet.
Gjennom arbeidet med konferansen ønsker han å bidra til at ettervern i større grad settes i system, og blir en integrert del av behandlingsløpet – ikke noe som starter først når behandlingen er avsluttet.
Fra høsten 2026 begynner han i Retretten, hvor han vil jobbe videre med utvikling av ettervernstilbud og brobygging mellom behandling og hverdagsliv.
Øyvind Sandve er daglig leder i Stiftelsen Retretten og prosjekteier for Ettervernskonferansen.
Gjennom sitt arbeid møter han daglig mennesker i overgangen fra behandling til hverdagsliv, og ser konsekvensene av et system som ikke henger godt nok sammen.
Han er særlig opptatt av hva som skjer etter at behandlingen avsluttes – og av behovet for mer struktur, samarbeid og langsiktig oppfølging i ettervernsfasen.
For Øyvind handler ettervern ikke bare om rusfrihet, men om å skape rammer for et liv: arbeid, fellesskap, struktur og mening. Gjennom arbeidet i Retretten jobber han for å synliggjøre hvilke ressurser som finnes i mennesker – og hva som kan skje når de får ansvar, tillit og riktig støtte.
Ronny Rene Raveen er forfatter og formidler med egenerfaring fra rus. Gjennom sin bok og sitt arbeid har han satt ord på erfaringer fra innsiden av avhengighet, behandling og veien videre.
Vi har invitert ham fordi vi mener at litteratur og personlig formidling gir en innsikt som går dypere enn tall og rapporter alene. Hans stemme gir et ærlig og nært bilde av hvordan rus, skam, håp og endring faktisk oppleves.
Raveen løfter frem hva som betyr noe i møte med hjelpeapparatet – og hva som kan bidra til varig stabilitet. For oss er dette et viktig supplement til forskning, fag og politiske perspektiver.
Hans bidrag minner oss om at ettervern handler om mennesker, identitet og tilhørighet – ikke bare tiltak og systemer.
Tommy Sjaafjell er ansatt ved KORUS (Kompetansesenter rus) og bidrar med erfaringskompetanse på rusfeltet. Han representerer brukerstemmen inn i fagutvikling, tjenesteutvikling og kompetansearbeid.
Vi har invitert ham fordi vi mener at erfaringskompetanse må sidestilles med fagkunnskap og forskning. Sjaafjell bringer inn perspektiver fra mennesker som selv har kjent systemet på kroppen – både det som virker og det som svikter.
Gjennom sitt arbeid i KORUS bidrar han til å styrke brukermedvirkning og sikre at tjenestene utvikles i dialog med dem det gjelder. For oss er dette avgjørende i samtalen om ettervern og bærekraftige løsninger.
Hans stemme minner oss om at kvalitet ikke bare måles i strukturer og tiltak, men i hvordan hjelpen faktisk oppleves over tid. Det perspektivet er helt sentralt for konferansens mål om å skape reell endring i feltet.
Stian Biong er professor ved Lovisenberg diakonale høgskole og fagsjef i Byrådsavdeling for sosiale tjenester i Oslo kommune. Han har gjennom mange år arbeidet med forskning, fagutvikling og tjenesteutvikling innen psykisk helse og rus.
Vi har invitert ham fordi han kombinerer solid akademisk forankring med erfaring fra forvaltning og praktisk tjenesteutvikling. Biong har særlig vært opptatt av hvordan tjenester organiseres, hvordan overganger håndteres, og hva som skal til for å skape helhetlige og sammenhengende forløp.
Han bringer med seg et unikt blikk på sammenhengen mellom politikk, system og praksis – og hvordan prioriteringer faktisk slår ut i tjenestene. For oss er dette helt sentralt i samtalen om ettervern: Hvordan går vi fra intensjoner til faktisk gjennomføring?
Med hans doble rolle styrker han konferansens evne til å koble forskning, styring og praksis – og til å diskutere systemutfordringer med både faglig tyngde og realisme.
Øyvind Sandve er daglig leder i Stiftelsen Retretten og har lang erfaring fra rus- og avhengighetsfeltet. Gjennom sitt arbeid har han vært tett på både behandling, oppfølging og utvikling av tilbud for mennesker i sårbare livssituasjoner.
Han er prosjekteier for prosjektgruppen som står bak Ettervernskonferansen, og har hatt en sentral rolle i å initiere og forankre arbeidet med konferansen. For oss har det vært avgjørende å ha en tydelig faglig og organisatorisk forankring i Retretten.
Sandve har over tid vært opptatt av overganger – særlig hva som skjer etter avsluttet behandling. Han har løftet frem behovet for mer systematikk, samarbeid og langsiktig oppfølging i ettervernsfeltet.
Gjennom sitt engasjement bidrar han til å samle brukererfaring, fagmiljøer og beslutningstakere rundt et felles mål: å styrke kvaliteten og bærekraften i ettervernet.
Aleksander H. Erga er psykologspesialist og forsker tilknyttet KORFOR – Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Stavanger. Han har vært sentral i arbeidet med STAYER-studien, en langtidsstudie som følger personer med rusavhengighet over flere år for å undersøke hva som faktisk kjennetegner stabil bedring.
Vi har invitert ham fordi vi ønsker å løfte frem kunnskap om langtidseffekter og bærekraftig tilfriskning. STAYER-studien har bidratt med viktig innsikt i hvordan livskvalitet, psykisk helse, relasjoner og sosial fungering utvikler seg over tid – ikke bare i løpet av et behandlingsopphold.
For oss er det avgjørende å forstå hva som skjer etter behandling, og hvilke faktorer som øker sannsynligheten for varig stabilitet. Hans forskning gir et kunnskapsbasert fundament for å diskutere hvordan ettervern kan organiseres mer systematisk.
Med hans bidrag styrker vi konferansens mål om å bygge bro mellom forskning, praksis og politikkutforming – og om å basere utviklingen av feltet på dokumentert erfaring over tid.
Kari Lossius er psykologspesialist og har i en årrekke vært en sentral fagperson innen rus- og avhengighetsfeltet i Norge. Hun har vært faglig leder ved Borgestadklinikken og har arbeidet tett med utvikling av behandlingstilbud for mennesker med rusavhengighet og sammensatte utfordringer.
Vi har invitert henne fordi hun kombinerer klinisk erfaring med tydelig faglig stemme i den offentlige debatten. Lossius har vært opptatt av relasjonens betydning i behandling, av skam og utenforskap – og av hvordan systemer enten kan støtte eller undergrave tilfriskning.
Hun har gjennom foredrag, fagartikler og samfunnsdebatt løftet frem behovet for helhetlig tenkning rundt rus, psykisk helse og livssituasjon. For oss er det viktig å ha med en stemme som både kjenner behandlingsrommet og de strukturelle rammene rundt det.
Hennes bidrag styrker konferansens mål om å forene faglig tyngde, menneskelig forståelse og systemkritisk refleksjon i samtalen om hva som faktisk skaper varig endring.
Thomas Clausen er professor og forsker ved Universitetet i Oslo, tilknyttet SERAF – Senter for rus- og avhengighetsforskning. Han er lege og har i en årrekke forsket på rusbehandling, legemiddelassistert rehabilitering (LAR), dødelighet, livskvalitet og langtidsoppfølging av personer med rusavhengighet.
Vi har invitert ham fordi vi ønsker at konferansen skal være tydelig forankret i forskning og dokumentert kunnskap. Clausen har arbeidet systematisk med å undersøke hva som faktisk gir bedre overlevelse, stabilitet og livskvalitet over tid.
Hans forskning bidrar til å nyansere debatten om behandlingseffekt og viser betydningen av kontinuitet, oppfølging og helhetlige løp. For oss er det avgjørende å løfte frem kunnskap om hva som virker – ikke bare på kort sikt, men over år.
Med hans faglige tyngde får vi et forskningsbasert perspektiv på hvordan behandling og ettervern kan organiseres for å gi varige resultater. Det styrker konferansens mål om å bevege samtalen fra enkeltstående tiltak til systematisk, kunnskapsbasert utvikling av feltet.
For oss er dette et viktig perspektiv i samtalen om hva som skaper varig endring. Hans bidrag inviterer til faglig refleksjon – og til å se tilfriskning som mer enn fravær av rus.
Jan Sunder Halvorsen er psykiater med særlig kompetanse innen traumer og komplekse belastningstilstander. I sitt arbeid løfter han frem hvordan traumetilstander ofte er mer avgjørende for varig stabilitet enn rusfrihet alene. Han peker på at uten å forstå og behandle underliggende traumer, risikerer vi å forveksle symptomkontroll med reell tilfriskning.
Vi har invitert ham fordi han utfordrer oss til å tenke dypere om hva bærekraftig bedring faktisk krever. Han er tydelig på betydningen av relasjon, trygghet og regulering – ikke bare hos den som mottar behandling, men også hos den som gir den.
Halvorsen understreker hvordan behandlerens egen selvinnsikt og evne til regulering kan påvirke behandlingsprosesser. Han retter også oppmerksomheten mot hvordan personalets egne triggere kan prege dynamikken i terapi og oppfølging.
For oss er dette et viktig perspektiv i samtalen om hva som skaper varig endring. Hans bidrag inviterer til faglig refleksjon – og til å se tilfriskning som mer enn fravær av rus.
Dagny Adriaenssen Johannessen er forsker og førsteamanuensis med bakgrunn i sosialt arbeid og psykisk helse. Hun er tilknyttet OsloMet – storbyuniversitetet, Fakultet for samfunnsvitenskap, og har forsket på rusproblematikk, sosial ulikhet og folkehelse. Hun har PhD i sosialt arbeid og sosialpolitikk.
Vi har invitert henne inn i bolk 2 fordi vi ønsker å løfte blikket fra enkelthistorier til strukturer. Etter åpningen trenger vi et kunnskapsbasert perspektiv på hvordan system, sosial ulikhet og helse henger sammen. Hennes forskning bidrar til å belyse hvordan rammebetingelser og samfunnsstrukturer påvirker både risiko, behandling og oppfølging.
I bolk 2 ønsker vi å synliggjøre de større linjene: hvordan prioriteringer, ressurser og organisering påvirker ettervernet i praksis. Med hennes faglige tyngde kan vi forankre diskusjonen i forskning og dokumentert kunnskap. For oss er det avgjørende at samtalen om ettervern ikke bare handler om enkeltløsninger, men om systemforståelse – og her mener vi hun har en viktig rolle.
Thomas Seltzer er programleder, samfunnsdebattant og musiker, kjent fra NRK og som frontfigur i Turbonegro. Gjennom en årrekke har han ledet programmer som UXA og Trygdekontoret, hvor han har satt søkelys på politikk, kultur og samfunnsutvikling – ofte med en kombinasjon av alvor, humor og tydelighet.
Vi har valgt Thomas Seltzer som konferansier fordi han evner å gjøre komplekse samfunnsspørsmål tilgjengelige og engasjerende. Ettervern handler om mer enn fag – det handler om system, politikk og mennesker. Nettopp i skjæringspunktet mellom struktur og livserfaring har han vist en særlig styrke som formidler.
Vi ønsker en konferansier som både kan stille presise spørsmål, skape energi i rommet og holde en tydelig rød tråd gjennom dagen. Med hans erfaring fra samfunnsdebatt og direktesendt TV mener vi han vil bidra til å løfte samtalene og sikre fremdrift.
For oss er det viktig at konferansen oppleves både faglig solid og levende – og derfor har vi invitert ham til å lede oss gjennom dagen.
Ellen Rønning-Arnesen er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og representerer Arbeiderpartiet. I sitt arbeid er hun tett på utviklingen av nasjonal helse- og ruspolitikk, inkludert prioriteringer knyttet til behandling og oppfølging.
Vi har invitert henne til å åpne Ettervernskonferansen fordi ettervern ikke bare er et faglig spørsmål – det er et politisk ansvar. Når en representant fra departementet åpner konferansen, signaliserer det at tematikken har relevans og forankring på nasjonalt nivå.
Vi ønsker at dagen skal starte med et tydelig blikk på hvilke utfordringer og prioriteringer myndighetene står overfor. Samtidig mener vi det er viktig å samle brukererfaring, fagkunnskap og politisk ledelse i samme rom.
At hun åpner konferansen, setter rammen for en dag der vi sammen løfter ettervern fra tilfeldighet til system.