Hva mener vi med ettervern?
For oss handler ettervern om alt det som skjer etter at rusen er stoppet – men før livet faktisk fungerer.
Ettervern er ikke et tillegg.
Det er ikke en bonus.
Og det er definitivt ikke noe som kan reduseres til en utskrivningsdato, en sykmelding på 14 dager og et «lykke til».
Ettervern er perioden der mennesker skal gjøre det vanskeligste av alt:
å bygge et nytt, rusfritt liv i hverdagen.
Et system rigget for krise – ikke for tilfriskning
I dag er store deler av rusfeltet organisert rundt brannslukking. Når krisen er akutt, finnes det systemer: avrusning, døgnbehandling, korte eller lengre opphold der man får tilgang til leger, psykologer, sosionomer, sykepleiere og miljøterapeuter. I denne fasen er mange omgitt av kompetanse, struktur og oppfølging.
Så skrives man ut.
Og i det øyeblikket man går fra å være pasient til å være «ferdigbehandlet», forsvinner ofte det meste av det som holdt en oppe.
For oss fremstår dette som et grunnleggende paradoks:
Akkurat når det virkelige arbeidet begynner, blir systemet stille.
Hverdagsavhengigheten som faller mellom stolene
Vi ser et særlig stort tomrom for dem som ofte omtales som «fungerende» rusavhengige eller alkoholikere. Mennesker som kanskje har hatt jobb, familie og et ytre liv som ser greit ut – helt til det ikke gjør det lenger. Når jobben ryker, relasjoner rakner og strukturen forsvinner, er det ofte for lite som finnes å gripe fatt i.
Tilbud som Retretten, A-larm og lignende initiativer eksisterer – men de er få, små og underfinansierte sett opp mot behovet. For oss er dette ikke et spørsmål om idealisme, men om realisme: Skal mennesker klare å reise seg, trenger de mer enn viljestyrke.
De trenger:
- meningsfulle aktiviteter
- fellesskap med andre i tilfriskning
- kurs, studier og læring
- trening og kroppslig mestring
- jobbveiledning og gradvis tilbakeføring til arbeid
- rom for personlig utvikling og identitetsbygging
Dette er ikke luksus.
For oss er dette alfa og omega.
Stillhet og tilfeldigheter er ikke behandling
Altfor mange skrives i dag ut til tomme dager. Stillhet. Ensomhet. Manglende retning. Og så blir det i praksis opp til tilfeldigheter om man holder seg rusfri, finner en ny jobb, får hjelp til å regulere livet sitt – eller faller tilbake.
Når mennesker i tilfriskning overlates til seg selv uten struktur, støtte og langsiktig oppfølging, er det ikke et individuelt nederlag om det går galt. Det er et systemisk ansvar.
Manglende brobygging – tapte muligheter
Det finnes i dag et mangfold av lav- og høyterskeltilbud innen trening, yoga, meditasjon, selvutvikling og fellesskap. Mange av disse drives av frivillige organisasjoner og ildsjeler. Felles for oss er at svært få ble gjort kjent med disse tilbudene mens vi var i behandling.
Vi opplever at det mangler brobygging mellom det offentlige og disse miljøene. Resultatet er at tilbudene forblir små, ukjente og sårbare. De får ikke forutsigbar finansiering, de når ikke ut til dem som trenger dem – og i ytterste konsekvens forsvinner de.
For oss fremstår dette som sløsing med både ressurser og muligheter.
Overgangen som aldri ble satt i system
Overgangen fra døgnbehandling til poliklinisk oppfølging er et annet kritisk punkt. Mange har behov for den samme faglige støtten også etter hjemkomst – bare i en annen form. Likevel oppleves denne overgangen ofte fragmentert, tilfeldig eller fraværende.
Hvorfor er ikke dette bedre systematisert?
Hvorfor må mennesker som allerede har vært gjennom omfattende behandling starte på nytt i et uoversiktlig system?
Et dyrt system – for alle
Når ettervernet svikter, er konsekvensene store. For enkeltmennesket, for pårørende og for samfunnet. Tilbakefall fører ofte til nye behandlingsløp, nye innleggelser og nye kriser. Det er menneskelig kostbart – og økonomisk kostbart.
Vår erfaring tilsier at tidlig, bred og tilgjengelig støtte i ettervernfasen kunne forebygget mye av dette.
Vår visjon for fremtidens ettervern
For oss er ettervern:
- langsiktig, ikke tidsavgrenset
- relasjonelt, ikke ensomt
- helhetlig, ikke fragmentert
- tilgjengelig tidlig, ikke først når alt har gått galt
Vi mener det må finnes langt flere rusfrie møteplasser, lav- og høyterskeltilbud og strukturer som fanger mennesker opp tidlig – før de faller helt ut av arbeid, familie og samfunn.
Ettervern handler om å gjøre mennesker i stand til å komme tilbake i livet, ikke bare holde seg borte fra rus.